Gjelder EUs tilgjengelighetsdirektiv i Norge?

Nei. Ikke per i dag. EUs tilgjengelighetsdirektiv, ofte kalt EAA etter det engelske European Accessibility Act, er ikke innlemmet i EØS-avtalen og er ikke gjennomført i norsk rett. Datoen 28. juni 2025, som går igjen i e-poster mange norske virksomheter har fått det siste året, har ingen rettsvirkning i Norge.

Men det betyr ikke at dere er fritatt for noe. De norske kravene til universell utforming gjelder allerede, og har gjort det siden 1. januar 2021. De er bare mindre omtalt, fordi de ikke er nye.

Hvorfor står det da i så mange e-poster?

Fordi direktivet er reelt, og fristen 28. juni 2025 er reell, i EU. Leverandører som henter markedsføringsmateriell fra utlandet, eller som skriver ut fra et EU-perspektiv, tar med datoen uten å sjekke om rettsakten faktisk er innført her.

Status i Norge er at arbeidet står stille. Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomførte høring i 2021, men lovarbeidet stoppet opp, blant annet på grunn av uavklarte spørsmål om direktivet er minimums- eller totalharmoniserende. Tilsynet for universell utforming av ikt skriver selv at direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå.

Når gjelder EAA likevel for en norsk virksomhet?

Hvis dere tilbyr produkter eller tjenester inn i EU-markedet. Da møter dere medlemsstatenes egne gjennomføringslover, uavhengig av norsk rett. Dette gjelder typisk:

• nettbutikker som selger og sender til kunder i EU
• e-bokforlag og digitale publikasjoner
• reise- og transporttjenester
• banktjenester

Selger dere bare i Norge, er dette ikke deres problem i dag.

Hva gjelder da faktisk?

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven § 18. Den gjelder alle virksomheter som retter nettløsninger mot allmennheten i Norge, uansett størrelse og organisasjonsform. Et enkeltpersonforetak med nettside er omfattet på lik linje med et konsern.

Kravene er ikke like for alle:

Merk nyansen her, for den selges ofte feil: private virksomheter er ikke på WCAG 2.1. Mange leverandører oppgir «WCAG 2.1 AA er lovpålagt» til private kunder. Det er strengt tatt ikke riktig. Det er likevel et godt råd å bygge etter 2.1, fordi standarden er på vei dit, men det er en anbefaling og ikke et krav.

Fristen gikk ut for over fire år siden

Dette er poenget som forsvinner i støyen om EU-direktivet. Nye nettløsninger måtte oppfylle kravene fra 1. juli 2014. Alle eksisterende nettløsninger måtte være på plass innen 1. januar 2021, uten unntak.

Det finnes altså ingen kommende frist å forberede seg til for privat sektor. Fristen er passert. En norsk nettside som ikke er universelt utformet i dag er i brudd i dag, ikke i morgen.

Hva skjer hvis vi ikke gjør noe?

Ærlig svar: sannsynligheten for tilsyn er lav. Tilsynet for universell utforming av ikt har kontrollert i underkant av 90 IKT-løsninger siden 2015, og de fleste av dem er store aktører, offentlige virksomheter eller virksomheter i den sektoren som til enhver tid er under sektortilsyn. Sjansen for at en liten friskole eller menighet blir plukket ut er nær null.

Når tilsyn først skjer, er reaksjonene reelle. Tilsynet kan gi pålegg om retting med normalt åtte ukers frist, og løpende tvangsmulkt hvis fristen ikke overholdes. SAS fikk i 2018 vedtak om tvangsmulkt på 150 000 kroner per dag. Helseplattformen fikk i desember 2025 dagbot på 50 000 kroner etter at 64 feil sto igjen ved fristen.

Men bøter er ikke den beste grunnen til å gjøre dette. Tre andre grunner er sterkere:

• Rundt 15 til 20 prosent av besøkende har en funksjonsnedsettelse som påvirker hvordan de bruker nettsiden. For en skole betyr det foreldre som ikke får lest opptaksinformasjonen, og for en menighet medlemmer som ikke får meldt seg på.
• Enkeltpersoner kan klage. Brudd på kravene er formelt diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven, og kan gi grunnlag for klage fra den som rammes.
• Offentlige anbud stiller krav. Offentlige oppdragsgivere krever universell utforming i anskaffelser. Kan dere ikke dokumentere samsvar, taper dere poeng. Det er en tapt-inntekt-vinkel, ikke en bot-vinkel.

Hva med WCAG 2.2?

Ikke pålagt i Norge. Standarden EN 301 549 er på vei mot en ny versjon som flytter kravet fra WCAG 2.1 til 2.2, med seks nye suksesskriterier. Den får rettsvirkning først når den refereres i EUs Official Journal, og den vil i så fall treffe offentlig sektor først.

Bygger dere ny nettside nå, er det fornuftig å bygge etter 2.2 uansett, så slipper dere å gjøre jobben to ganger. Men det er fremtidssikring, ikke plikt.

Kort oppsummert

• EUs tilgjengelighetsdirektiv gjelder ikke i Norge i dag
• Det gjelder likevel hvis dere selger inn i EU
• De norske kravene gjelder, og fristen gikk ut 1. januar 2021
• Private følger 35 krav, offentlig sektor og Den norske kirke følger 48
• Risikoen for tilsyn er lav, men kravet er reelt, og de beste grunnene til å oppfylle det handler om brukerne deres, ikke om bøter

Vil dere vite hvor deres egen nettside står, kjører vi en gjennomgang og sender dere en rapport på én side. Den koster ingenting, og det følger ingen forpliktelser med.