
Hva betyr universell utforming i praksis?
Kort svar
At nettsiden må kunne brukes av folk som ser dårlig, hører dårlig, ikke kan bruke mus, eller leser sakte. Kravene står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, og de er ikke et ideal. De er et minimum, og de har vært gjeldende rett i Norge siden 2013.
Publisert 9. april 2026 · Sist oppdatert 6. mai 2026 · Skrevet av Jonathan Fosse, assisterende rektor og IT-ansvarlig
For private virksomheter gjelder 35 krav. For offentlige gjelder 48. Ingen av delene er noe man leser seg gjennom på en ettermiddag, men de fleste bruddene i praksis er de samme fem eller seks feilene, om og om igjen.
Hvem er omfattet?
Forskriften gjelder nettløsninger som retter seg mot allmennheten i Norge, som underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og som er en del av hovedløsningen. Tre vilkår som må være oppfylt samtidig.
For en skole, en menighet eller en bedrift med en vanlig nettside der man presenterer seg og tar imot henvendelser, er alle tre oppfylt. Det finnes en terskel, men den er lav, og de fleste er over den.
Innhold bak innlogging og bak betalingsmur regnes med. Det gjør også sosiale medier og læringsplattformer dersom de brukes som hovedkanal ut mot publikum.
Forskjellen på 35 og 48
| Grunnlag | Trekk fra | Sum | |
|---|---|---|---|
Privat | WCAG 2.0 nivå A og AA | 1.2.3, 1.2.4, 1.2.5 | 35 |
Offentlig | WCAG 2.1 nivå A og AA | 1.2.3, 1.2.4 | 48 |
De tre unntakene for private handler alle om video: synstolking av forhåndsinnspilt materiale, teksting av direktesendinger, og synstolking på nivå AA. De 13 kravene som skiller de to kolonnene er i hovedsak de nye kriteriene i WCAG 2.1, som handler om skjermorientering, tekststørrelse, berøringsmål og innhold som dukker opp når man holder musepekeren over noe.
Kravet om synstolking for offentlige gjelder bare video publisert 1. februar 2024 eller senere, og barnehage, grunnskole og videregående er unntatt fra det.
De feilene vi finner nesten hver gang
Automatiske verktøy fanger omtrent en tredel av kravene. Disse fem finner de, og de går igjen:
For svak kontrast. Lysegrå tekst på hvit bakgrunn ser stilrent ut på en ny skjerm i et opplyst rom. Det gjør det ikke på en telefon i sollys, eller for noen med begynnende grå stær. Kravet er et tallforhold, ikke en smakssak.
Bilder uten alternativ tekst. En skjermleser leser opp «bilde» og går videre. Er bildet et kart over hvor skolen ligger, forsvinner informasjonen helt.
Skjemafelt uten ledetekst. Feltet ser ut til å ha en overskrift fordi det står noe over det, men koden knytter dem ikke sammen. Den som bruker skjermleser hører «tekstfelt» og vet ikke hva som skal fylles inn.
Overskrifter som bare er stor tekst. Mange navigerer en side ved å hoppe fra overskrift til overskrift. Er overskriften laget ved å gjøre teksten større og fetere, finnes den ikke for dem.
Ting som bare virker med mus. En meny som åpner seg når man holder pekeren over den, og som ikke kan nås med tabulatortasten, stenger ute alle som ikke bruker mus.
Ingen av disse er dyre å rette. De er billige å rette hvis man gjør det i byggefasen, og irriterende å rette etterpå.
Hva skjer hvis man ikke gjør noe?
Uutilsynet har kontrollert 88 IKT-løsninger i perioden 2015 til 2026. De fant brudd på minstekravene i 98 prosent av dem. 86 av 88 måtte rette opp. 20 fikk vedtak om tvangsmulkt, og for to av dem begynte mulkten faktisk å løpe.
Et konkret eksempel: Handelshøyskolen BI fikk i 2021 pålegg om å rette feil i sin digitale eksamensløsning, med varsel om dagbøter på 75 000 kroner per virkedag fra en gitt dato. BI rettet feilene innen to virkedager, og boten løp aldri.
Det er den vanlige historien. Tilsynet gir frist, og de fleste retter. Men fristen er kort, og den kommer på et tidspunkt man ikke velger selv.
Er dette bare et juridisk problem?
Nei, og det er verdt å si høyt. Rundt en av fem har en funksjonsnedsettelse som påvirker hvordan de bruker nett. På en skoleside er det foreldre, besteforeldre og elever. En forelder som ikke får lest hvordan man søker om plass, søker ikke.
Kravene er skrevet for å beskrive noe som uansett gjør siden bedre for alle: tydelig kontrast, forutsigbar navigasjon, tekst som kan forstørres, skjemaer som sier hva de vil ha.
Kort oppsummert
- 35 krav for private, 48 for offentlige, og forskjellen er i hovedsak WCAG 2.1
- Terskelen for å være omfattet er lav, og en vanlig nettside er over den
- Fem feiltyper står for det meste av det som faktisk finnes
- Uutilsynet fant brudd i 98 prosent av det de kontrollerte
- Automatiske verktøy fanger omtrent en tredel, resten krever at noen ser etter
Vil dere vite hvor deres egen side står, kjører jeg en gjennomgang og sender en rapport. Den koster ingenting, og det følger ingen forpliktelser med.
Kort oppsummert
Hva betyr universell utforming i praksis?
Hvem er omfattet?
Hva skjer hvis man ikke gjør noe?
Er dette bare et juridisk problem?
Kilder
- Uutilsynet om WCAG-standarden
- Uutilsynet om hva forskriften sier
- Uutilsynet: data fra tilsyn og kontroll
- Uutilsynet om BI-saken
- forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
- Bufdir om at EAA ennå ikke er vedtatt i Norge
Teksten er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.
Vil dere vite hvor dere står?
Jeg går gjennom nettsiden deres mot de norske kravene og sender en rapport. Den koster ingenting, og det følger ingen forpliktelser med.
Se hva en trygghetssjekk er