Hvem eier nettsiden deres?

Står leverandøren deres oppført som abonnent, er det leverandøren som juridisk kan flytte eller si opp domenet deres. Dere er ikke part i det hele tatt.

Dette tar fem minutter å sjekke, og det er den viktigste av alle sjekkene i denne teksten.

Slik sjekker dere det

Søk opp domenet deres i Norids egen tjeneste på norid.no. Der står abonnenten. Er det organisasjonsnummeret deres som står der, er dere trygge. Er det et annet firmanavn, har dere en samtale å ta.

Forskjellen på å bytte forhandler og å bytte eier

Denne blandes sammen hele tiden, og forskjellen er avgjørende.

Å bytte forhandler er deres ubetingede rett. Er dere abonnent, kan dere flytte domenet til en annen leverandør når dere vil. Det skjer med en flyttekode eller en engangskode. Nekter den gamle leverandøren å samarbeide, kan dere dokumentere råderetten overfor Norid med firmaattest, og få det ordnet den veien.

Å bytte abonnent krever samtykke fra den som står der i dag. Det finnes ingen tilsvarende nødutgang. Står leverandøren som abonnent og ikke vil overføre, har dere ingen mekanisme i Norid-regelverket å bruke. Da gjenstår avtaleretten, og eventuelt domstolene.

Med andre ord: er dere abonnent, kan dere alltid komme dere vekk. Er dere det ikke, kan dere ikke.

Innhold, design og kode

Her overrasker norsk rett de fleste, og den overrasker i leverandørens favør.

Åndsverkloven § 67 andre ledd inneholder det som kalles spesialitetsprinsippet: ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for. Uklare avtaler tolkes mot kunden, ikke mot leverandøren.

Åndsverkloven § 71 overfører rettigheter automatisk i arbeidsforhold. Da loven ble forberedt, ble det foreslått en tilsvarende regel for oppdragsforhold. Den ble ikke vedtatt.

Konsekvensen: en ekstern leverandør er oppdragstaker, ikke ansatt. Sier avtalen ingenting om rettigheter, beholder leverandøren opphavsretten til det som er laget. Og «kunden får rettighetene til nettsiden» er ikke klart nok til å oppfylle § 67.

Hva GPL faktisk dekker

WordPress er lisensiert under GPL, og WordPress.org legger til grunn at temaer og utvidelser arver den lisensen. Det betyr at koden kan kopieres og brukes fritt.

Det betyr ikke at dere eier:

• teksten og bildene, som følger vanlig opphavsrett
• designfilene, altså det som er laget i Figma eller tilsvarende
• konfigurasjonen, sikkerhetskopiene og databasen
• Elementor-lisensen eller andre kommersielle abonnementer, som er avtaler mellom leverandøren og lisensgiveren

En leverandør kan ikke nekte dere koden med henvisning til GPL. Men hun kan i praksis stanse dere ved å sitte på domenet, på hostingkontoen, på administratortilgangen, eller på innholdet.

Sjekklisten før dere signerer

Det finnes ingen norsk bransjestandard for små webprosjekter. Statens standardavtaler, særlig SSA-T, viser hva som bør reguleres, men er dimensjonert for offentlige anskaffelser og er urimelig tunge for en nettside til 30 000 kroner.

Disse sju punktene dekker det som faktisk går galt:

1. Domenet. Dere står som abonnent i Norid, med eget organisasjonsnummer, fra første dag. Navngi hvem som er forhandler.
2. Hostingen. Hvem eier kontoen, og hva skjer med den ved oppsigelse.
3. Innholdet. Dere eier tekst og bilder. Hvem har klarert bruksretten til kjøpte bildebankbilder, og følger den med?
4. Design og kildekode. Skriv eksplisitt hva som overdras: bruksrett eller full overdragelse, evigvarende eller tidsbegrenset, eksklusiv eller ikke. Vagt språk går i leverandørens favør.
5. Tredjepartslisenser. Hvem står som lisensinnehaver på Elementor og lignende etter levering.
6. Utgang. Dere har rett til full eksport av filer og database, og til alle administratortilganger, innen en angitt frist, uten tillegg i pris.
7. Vedlikehold som eget dokument, ikke som en setning i utviklingsavtalen.

Hvis dere allerede sitter fast

Det er ikke håpløst, men rekkefølgen betyr noe. Be skriftlig om overføring av domeneabonnementet først, før dere sier opp noe som helst. En leverandør som skal miste kunden, er mindre samarbeidsvillig enn en som ennå har den.

Får dere ikke domenet, kan en ny side bygges på et nytt domene, men da mister dere synligheten i Google og alle lenker som peker til dere. Det er en reell kostnad, og den er grunnen til at punkt 1 står øverst.

Kort oppsummert

• Abonnenten på domenet har kontrollen, og det bør være dere
• Forhandlerbytte er deres rett, abonnentbytte krever den andres samtykke
• Norsk opphavsrett gir dere ikke rettighetene automatisk, og uklare avtaler tolkes mot dere
• GPL dekker koden, ikke innhold, design, tilganger eller lisenser
• Sju punkter i avtalen dekker det som faktisk går galt

Er dere usikre på hva som gjelder for deres side, ser jeg over det dere har og sier hva jeg finner. Det koster ingenting, og det følger ingen forpliktelser med.