Menighet, sokn eller frikirke: hvilke krav gjelder oss?

Det som gjelder uansett

Dette er den enkle delen, og den er verdt å ta først fordi det er her de fleste faktisk har et problem:

• Samtykke før sporing. Ekomloven § 3-15 gjelder alle som driver nettsted i Norge. En menighet som har Google Analytics eller en Facebook-piksel liggende, må ha gyldig samtykke først. Ingen unntak for ideelle.
• Personvernerklæring. Personvernforordningen artikkel 13 gjelder alle som behandler personopplysninger, og et kontaktskjema er behandling av personopplysninger.
• Organisasjonsnummer på nettsiden. Er dere registrert i Foretaksregisteret, skal organisasjonsnummeret oppgis på forretningsdokumenter, og nettsiden regnes med.
• Universell utforming. Forskriften gjelder nettløsninger rettet mot allmennheten. En menighetsside er det.

Det som avhenger av hvem dere er

Skillet mellom 35 og 48 krav til universell utforming, og plikten til å publisere en tilgjengelighetserklæring, gjelder bare offentlige virksomheter.

Og «offentlig virksomhet» betyr her noe annet enn i dagligtale. Uutilsynet er tydelig på at begrepet skal tolkes på samme måte som virkeområdet for forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2. Er dere underlagt anskaffelsesreglene, følger dere også de strengere kravene. Organisasjonsformen i seg selv avgjør ingenting.

Den norske kirke står eksplisitt på Uutilsynets liste over virksomheter som er omfattet.

Sokn og kirkelige fellesråd har i praksis fått brev i Altinn om å fylle ut tilgjengelighetserklæring, og kirken.no omtaler det selv. Jeg har ikke funnet en rettskilde som nevner sokn direkte, men forvaltningen behandler dem åpenbart som omfattet.

Frikirker og registrerte trossamfunn utenfor Den norske kirke er det ingen som har uttalt seg om. Vurderingen må gjøres mot definisjonen av offentligrettslig organ: er virksomheten opprettet for å tjene allmennhetens behov, uten industriell eller forretningsmessig karakter, og er den i hovedsak offentlig finansiert eller offentlig kontrollert? Et trossamfunn med statstilskudd, men med eget valgt styre og ingen offentlig oppnevnt ledelse, treffer neppe alle vilkårene. Men det er min vurdering, ikke en avklaring.

Hvorfor dette likevel betyr mindre enn det ser ut

Forskjellen mellom 35 og 48 krav er reell, men den er ikke der problemene ligger. En menighetsside som bryter kravene, bryter i praksis de samme fem eller seks som alle andre: for svak kontrast, bilder uten alternativ tekst, skjemafelt uten ledetekst, overskrifter som bare er stor tekst, menyer som krever mus.

Alle seks ligger godt innenfor de 35 kravene som gjelder uansett. Retter dere dem, har dere gjort det aller meste, uavhengig av hvilken kolonne dere til slutt havner i.

Det samme gjelder tilgjengelighetserklæringen. Er dere i tvil, kan dere lage en likevel. Det er ingen ulempe ved å ha en, og den tvinger fram en gjennomgang dere uansett trenger.

Menighetens særlige problem

Én ting går igjen på menighetssider som ikke går igjen andre steder: medlemsopplysninger og bilder av barn.

Bilder fra søndagsskolen, navnelister i menighetsbladet som legges ut som PDF, og bønneemner med navn på syke, er alle personopplysninger. Bønneemner om helse er dessuten en særlig kategori, med et strengere krav til grunnlag.

Det er ikke forbudt, men det krever at noen har tenkt gjennom det, og at det står i personvernerklæringen. Dette er ofte den mest verdifulle samtalen å ta i en menighet, og den handler ikke om nettsiden i det hele tatt.

Kort oppsummert

• Samtykke før sporing, personvernerklæring og universell utforming gjelder alle
• Skillet 35 mot 48 krav følger definisjonen i anskaffelsesforskriften § 1-2, ikke organisasjonsformen
• Den norske kirke er omfattet; sokn og fellesråd behandles i praksis som omfattet
• For frikirker og andre trossamfunn finnes ingen avklaring, og vurderingen må gjøres konkret
• De feilene som faktisk finnes, ligger uansett innenfor de 35 kravene

Vil dere vite hvordan deres egen side står, kjører jeg en gjennomgang og sender en rapport. Den koster ingenting, og det følger ingen forpliktelser med.