Hva skjer når en forelder spør ChatGPT om skoler i området?

For en skole betyr det noe helt konkret: en familie som skal flytte til stedet spør ikke lenger bare Google. De spør også «hvilke private skoler finnes i [sted], og hva er forskjellen på dem». Svaret de får, er svaret de handler på.

Hvem er det egentlig som henter

Bak tjenestene ligger navngitte roboter som henter nettsider. De viktigste, med det eierne selv sier at de gjør:

To presiseringer som ofte blandes sammen: Google-Extended og Applebot-Extended er ikke roboter, de er kontrollbrytere i robots.txt. Google skriver dessuten uttrykkelig at Google-Extended ikke påvirker om siden er med i vanlig Google-søk.

Den vanligste feilen: å ha stengt dem ute uten å vite det

Filen robots.txt på nettstedet bestemmer hvem som får hente sidene. Mange norske nettsteder blokkerer GPTBot, PerplexityBot og andre uten at noen har bestemt det. Det ligger inne fra en utvidelse, fra en tidligere leverandør, eller fra en anbefaling noen leste i 2023.

Konsekvensen: når noen spør ChatGPT om skoler i området, har tjenesten ingenting å svare med om dere.

Å blokkere kan være et helt legitimt valg, for eksempel hvis dere ikke vil at innholdet brukes til å trene modeller. Poenget er at det bør være et valg, ikke en glipp. Og merk at OpenAI skiller mellom roboten som trener modellene og den som viser nettsteder i søk. Man kan si nei til den ene og ja til den andre.

Sjekk det selv: åpne deresdomene.no/robots.txt i nettleseren. Står det Disallow: / under noen av navnene i tabellen over, er de stengt ute.

Den nest vanligste: innholdet finnes ikke i det maskinen leser først

Nettsider bygges på to måter. Enten sendes teksten ferdig fra serveren, eller så bygges den av JavaScript i nettleseren etterpå.

Google dokumenterer at de kjører JavaScript. Apple dokumenterer at Applebot gjør det. OpenAI, Anthropic og Perplexity sier ingenting om det i sin egen dokumentasjon. Derfor er det tryggeste rådet enkelt: sørg for at det viktigste innholdet finnes i sidens kildekode uten at JavaScript må kjøre.

For de fleste norske skolesider, som kjører WordPress, er dette allerede i orden. Det er de moderne, app-lignende nettsidene som har problemet.

Hva som faktisk hjelper

Ikke triks. Det samme som gjør en side god for mennesker:

• Skriv sidene som svar på spørsmål. «Hvordan søker man skoleplass hos dere?» som overskrift, med svaret rett under, er lettere å plukke opp enn «Opptak».
• Sett de konkrete opplysningene i tekst, ikke i bilder eller PDF. Adresse, trinn, opptaksfrist, kontaktinformasjon.
• Legg inn strukturerte data som sier hva slags virksomhet dere er og hvor dere ligger.
• Skriv ett avsnitt tidlig på siden som kan siteres alene. Uten det, må maskinen sette sammen svaret av biter, og da blir det oftere feil.
• Slipp robotene inn, hvis dere vil være med.

Hva med llms.txt?

Det er et forslag om en egen fil som skal fortelle AI-tjenester hva et nettsted inneholder. Ideen er god. Så vidt jeg kan finne, brukes den ikke av noen av de store aktørene, og Google uttalte i 2025 at ingen AI-systemer bruker den.

Den koster lite å lage, og den skader ikke. Men den er ikke et tiltak dere skal betale noen for.

Hvor stort er dette egentlig?

Ærlig svar: jeg vet ikke, og jeg fant ingen tall for Norge som holder mål. Norsk statistikk over søkemotorer teller ikke AI-tjenester i det hele tatt.

Det jeg vet er at spørsmålet stilles av foreldre jeg snakker med, at måten folk leter på er i endring, og at tiltakene over uansett gjør nettsiden bedre for Google og for mennesker. Det er en trygg satsing selv om man ikke vet størrelsen.

Kort oppsummert

• AI-svar bygges på nettsider maskinene får lov til å hente
• Sjekk robots.txt, mange blokkerer uten å vite det
• Legg det viktigste innholdet i sidens kildekode
• Skriv overskrifter som spørsmål, og svar rett under
• Ikke betal noen for llms.txt