Studio Fosselien
Illustrasjonsfoto til «Må friskolen vår ha tilgjengelighetserklæring?». Midlertidig, byttes ut med eget fotografi.
Foto: ilayda 0700 / Pexels

Må friskolen vår ha tilgjengelighetserklæring?

Kort svar

Det er faktisk ikke avklart. Digitaliseringsdirektoratet mener ja for friskoler som mottar statstilskudd. Virkes juridiske vurdering, som Kristne Friskolers Forbund lener seg på, er at friskoler har gode argumenter for at de ikke er pålagt det.

Publisert 24. februar 2026 · Sist oppdatert 30. juni 2026 · Skrevet av Jonathan Fosse, assisterende rektor og IT-ansvarlig

Så: sannsynligvis bør dere lage en. Sikkert er det ikke.

Hva er en tilgjengelighetserklæring?

Et standardisert skjema som sier hvor godt nettstedet oppfyller kravene til universell utforming, hvilke deler som ikke gjør det, og hvordan man melder fra om problemer. Den lages i Digitaliseringsdirektoratets løsning på uustatus.no, publiseres på nettsiden og oppdateres minst én gang i året.

Kravet følger av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4e, som gjennomfører EUs webdirektiv. Fristen for nettsteder gikk ut 1. februar 2023.

Hvorfor er det uklart for friskoler?

Plikten gjelder offentlige virksomheter. Spørsmålet er om en friskole med statstilskudd er det.

Avgrensningen følger begrepet «offentligrettslig organ» fra anskaffelsesregelverket. Et organ regnes som offentligrettslig blant annet når det i hovedsak er finansiert av det offentlige og er opprettet for å tjene allmennhetens behov.

  • Digdir har konkludert med at friskoler som mottar statstilskudd i utgangspunktet faller innenfor, og uutilsynets veiledning sier at private skoler med statstilskudd må ha erklæring, mens andre private skoler er unntatt.
  • Virke vurderte i 2024 at friskoler har gode argumenter for det motsatte, men at «konklusjonen ikke er opplagt».
  • KFF heller mot Virkes vurdering, men anbefaler at medlemsskolene lager erklæringen likevel.

Jeg har ikke funnet noe nytt fra noen av partene i 2026. Situasjonen står altså som den har gjort siden januar 2024.

Hva anbefaler jeg?

Lag den. Ikke fordi jeg vet at dere må, men fordi regnestykket er enkelt:

  • Å lage erklæringen tar noen timer, og den koster ingenting.
  • Å ta feil i den andre retningen kan gi pålegg om retting med varsel om tvangsmulkt.
  • Arbeidet med å fylle den ut avdekker uansett hva som faktisk er galt på nettsiden, og det er nyttig i seg selv.

Merk samtidig at erklæringen er et skjema om tilstanden, ikke et krav om at alt skal være perfekt. Det er helt greit å krysse av for at noe ikke er i orden ennå, så lenge det står der.

Hva med selve kravene til universell utforming?

De er ikke uklare, og de gjelder uansett hvordan spørsmålet over lander.

Alle norske virksomheter som retter nettsider mot allmennheten skal oppfylle WCAG. For private er det 35 krav, altså WCAG 2.0 nivå A og AA med unntak av tre kriterier. For offentlig sektor er det 48 krav etter WCAG 2.1. Fristen for eksisterende nettsteder gikk ut 1. januar 2021.

Er dere i tvil om hvilket nivå som gjelder for dere, er det praktiske svaret å bygge etter det strengeste. Forskjellen i arbeid er liten, og da slipper dere å gjøre jobben to ganger.

Hva skjer hvis man ikke gjør noe?

Tilsynet for universell utforming av ikt kan gi pålegg om retting med varsel om tvangsmulkt.

To eksempler som viser at det ikke er teoretisk:

  • I 2023 fikk fem virksomheter, blant dem Politiets sikkerhetstjeneste og Øksnes kommune, pålegg med varsel om dagmulkt på 5 000 kroner per dag for manglende tilgjengelighetserklæring.
  • I desember 2025 fikk Helseplattformen AS dagbot på 50 000 kroner per dag da 64 feil sto igjen etter rettefristen. Tilsynet ble avsluttet etter to dager, da feilene var rettet.

Sannsynligheten for at en liten friskole blir plukket ut til tilsyn er lav, og jeg skal ikke overdrive den. Den beste grunnen til å gjøre dette handler uansett ikke om mulkt, men om at mellom 15 og 20 prosent av besøkende har noe som gjør nettsider vanskeligere å bruke. På en skoleside er det foreldre som skal lese om opptak.

Og EU-direktivet vi har hørt om?

EUs tilgjengelighetsdirektiv, EAA, gjelder ikke i Norge. Det er ikke innlemmet i EØS-avtalen og ikke gjennomført i norsk rett. Får dere e-post om at det gjaldt fra 28. juni 2025, er det riktig i EU og feil her. Se den egne teksten om dette.

Kort oppsummert

  • Plikten til tilgjengelighetserklæring gjelder offentlige virksomheter
  • Digdir mener friskoler med statstilskudd omfattes, Virke er ikke enig, KFF anbefaler å lage den likevel
  • Ingen ny avklaring er kommet i 2026
  • Kravene til universell utforming gjelder uansett, og har gjort det siden 2021
  • Erklæringen er gratis å lage, og arbeidet avdekker uansett hva som må rettes

Kort oppsummert

Må friskolen vår ha tilgjengelighetserklæring?
Det er faktisk ikke avklart. Digitaliseringsdirektoratet mener ja for friskoler som mottar statstilskudd. Virkes juridiske vurdering, som Kristne Friskolers Forbund lener seg på, er at friskoler har gode argumenter for at de ikke er pålagt det.
Hva er en tilgjengelighetserklæring?
Et standardisert skjema som sier hvor godt nettstedet oppfyller kravene til universell utforming, hvilke deler som ikke gjør det, og hvordan man melder fra om problemer. Den lages i Digitaliseringsdirektoratets løsning på uustatus.no, publiseres på nettsiden og oppdateres minst én gang i året.
Hvorfor er det uklart for friskoler?
Plikten gjelder offentlige virksomheter. Spørsmålet er om en friskole med statstilskudd er det.
Hva anbefaler jeg?
Lag den. Ikke fordi jeg vet at dere må, men fordi regnestykket er enkelt:
Hva med selve kravene til universell utforming?
De er ikke uklare, og de gjelder uansett hvordan spørsmålet over lander.
Hva skjer hvis man ikke gjør noe?
Tilsynet for universell utforming av ikt kan gi pålegg om retting med varsel om tvangsmulkt.
Og EU-direktivet vi har hørt om?
EUs tilgjengelighetsdirektiv, EAA, gjelder ikke i Norge. Det er ikke innlemmet i EØS-avtalen og ikke gjennomført i norsk rett. Får dere e-post om at det gjaldt fra 28. juni 2025, er det riktig i EU og feil her. Se den egne teksten om dette.

Kilder

Teksten er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.

Vil dere vite hvor dere står?

Jeg går gjennom nettsiden deres mot de norske kravene og sender en rapport. Den koster ingenting, og det følger ingen forpliktelser med.

Se hva en trygghetssjekk er
Studio Fosselien

LA DETSKJE.